Ett minutts stillhet.

Jeg har ikke ord for det tragiske, forferdelige som skjedde fredag 22/7. Det er tre dager siden, men det kjennes ut som en evighet. Som om begrepet tid ikke finnes. Min dypeste medfølelse og tanker går til ofrene og de pårørende. Til de som er borte, de som er savnet, til de overlevende og de menneskene som enda venter og håper.

Jeg deltok i rosetoget fra Oslo rådhus til Domkirken i kveld. Det var en sterk opplevelse. Fra andre siden av bygninger hørte vi allsang; en sterk, sammensatt folkerøst i melodien "Til Ungdommen". Siden løftet folket sine blomster mot himmelen, og det ble stille. 150 000 mennesker var samlet, og de var stille. Tårene rant. Jeg er preget. Det er godt å delta, og få være med å sende en samlet støtte, et samlet signal - at sammen er vi sterke.

Igjen, min dypeste mefølelse til de berørte.

Singing in the rain

Det finnes en første gang for alt. I sommer har jeg vært på min første festival:

Lister. Jeg liker lister, i allefall dukker det som regel opp en liste eller to over det meste når jeg skal på tur. Støvler, en ihjelklippet søppelsekk, vannflaske (blir den stoppet i døra?), kamera (forevige minnet. Stoppes i døra? Finn ut!)
Anyway; Destinasjon = Frognerbadet, Norwegian Wood 2011.

Ringo Star.

De Lillos.

Den ene festivalen følger den andre.
Det kalles nok "mersmak". *Smil.

Vaffelføzz:
Drammen, juli 2011.

Vaffel og øl på menyen.

Gode folk.

Lucky Lips

Here we go, next stop is..?!

Her kommer det..

Om liljer, vin og tricolor. Om å være voksen, å fly med drage, om å stå med ett bein i to byer, om deilige årstider og høytflyvende, men ikke uopnåelige, drømmer. Om musikk, håp og hverdagseventyr.

Så, hvor skal jeg starte? Med begynnelsen kan du jo si, men hva er begynnelsen?
Jeg tror at begynnelsen er der hvor inspirasjonen er - der den dukker opp fra de underligste steder, settinger og situasjoner. Slik rykker den frem når jeg minst venter det. Og det er godt. Nydelig, faktisk.

Den ligger i en setning fra Veronica Maggio: "Tiotusen meter upp i luften ser jag allt så klart" eller i et nyoppdaget bilde eller en teknikk. Min nye favoritt er Ingun Redalen White.








Jeg har faktisk gått til innkjøp av nytt lerret, fordi hodet er fullt av poppende ideer og deilige strofer. Fingrene lengter etter tak rundt penselen, og nesa etter fargenes lukt. Ideene er klare til igjen og igjen skifte retning, mens jeg holder min tryllestav parat. Jeg skulle hatt tusen lerret..